Fredet i 100 år 
HEGGE 
(Hæggini, Heghe, Hegrenn) er en svært gammel gård, tidl kloster-og kirkegods tilhørende Domkirken og Reens Kloster, beliggende i Steinkjer i nordre Trøndelag. Gårdens oppsittere kan ved navn følges tilbake til ca 1520.
Hovedbygningen ble fredet 23. juli 1923 som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på trøndersk arkitektur fra 1700-tallet. De kulturhistoriske verdiene er særlig knyttet til bygningens utforming og som hovedbygning på en embetsmannsgård. Fredningen omfatter eksteriør, interiør og fast inventar.
I innrapporteringen fra den antikvariske bygningsnevnd heter det: «Husene, som ligger i sterkt heldende terræng, er gruppert omkring en smal, gatelignende gaardsplads. Hovedbygningen er et stort, to-etages laftet tømmerhus med staaende panel og midt på begge langfasadene en spidsgavlet ark paa taket, på gaardsiden ovenover hovedindgangsdøren. Flere av interiørene er godt bevaret, i den nordre stue bl. a. tre dører i Louis XVI med utskårne guirlander paa topstykket og mellem dem en brandmursindramning av stuk (eg utskåret i tre) med riflede pilastre og bekroning i kraftig barok».
Hovedinngangsdøren (i barokk) har en enkel ramme med pilastre og høyt, profilert overstykke. Taket er tekket med tegl. Vinduene har krysspost og profilert omramming.
Den aller eldste delen av hovedhuset ble antagelig oppført rundt 1750, men det er datert tømmer i bygningen tilbake til 1703 i syllstokker av furu. Byggherre ca 1750 var prost Jacob Hersleb og etter hans død i 1753 datteren Margrethe Hersleb.
Bygningen fikk sin nåværende form i 1775 etter en større ombygging foretatt av daværende eier, proprietær og fogd i Inderøens Fogderi Niels Dorph Gunnerus. Gunnerus var nevø og pleiesønn av biskopen i Nidaros, Johan Ernst Gunnerus. Bygningen ble da forlenget, etasjehøydene hevet og taket ble tilført arker. Mange av elementene i huset som ble vektlagt i fredningen ble tilført på Gunnerus’ tid, bl a flere verdifulle innvendige dekorelementer. Niels Dorph Gunnerus var et ektefødt barn av opplysningstiden, og i 1776 ble «Det Inderøiske Landhusholdnings Selskab» stiftet på Hegge med formål bl a å drive naturvitenskapelige studier og «forbedre Agerdyrkningen» i fogderiet.
Et stort treetasjes stabbur, kornbur (kornmagasin) fra 1883 ble fredet i 1999. Buret står på trepæler bundet sammen med en grime/ramme. Kledningen er av stående tømmermannspanel, og taket er tekt med skifer. Stabburet har en enkel inngangsdør i vest. Vinduene har enkel omramming med bredt overstykke. Gavl og gesims er fremhevet med utskjæringer. På taket står et klokketårn med matklokke med en jernvimpel med årstall 1883.
Foruten de fredede bygninger er det på tunet en Bårstue, uthusbygning samt et mindre, verneverdig stabbur oppført ca 1780.
Det er en rekke automatisk fredede fornminner på Hegge, flere gravhauger, steinsettinger og gravrøyser. Hegges eiere i tidsrommet 1798 – 1868 oberst Georg Fredrik von Coldevin og sønnen Eilert Rosenvinge Coldevin, har æren for at flere av forminnene ble sikret for ettertiden. I 1871 ble den første boplass fra steinalderen i Norge utgravd i Våttabakken på Hegge. I 2014 ble det like ved den vestre inngang på hovedbygningen funnet spor etter bolig/bosetning fra førromersk jernalder, i form av en kokegrop fra ca år 450 f kr.
KulturminneID: 87415
Dagens eiere er Sjur og Elin Agdestein.
