Fredet i 100 år 
GULDEN/Gullen 
Gården Gullen (Gulden) ligger i midtre Ål i Gran kommune, i et område med lang historie og store kulturhistoriske verdier.
Hovedbygningen, som ble fredet 6. juni 1923, er bygget i laftet tømmer og den eldste delen er fra 1792. Den yngre delen ble bygget i 1830. En svalgang som løper langs hele første etasje er fra ca 1840. Taket over svalgangen bæres oppe av en marmorert søylerekke. Utvendig er huset kledd med liggende panel og har innkledde hjørnekasser. Taket er tekket med enkrums tegl.
I tillegg til den fredete hovedbygningen er det flere verneverdige bygninger i tunet.
KulturminneID 86319
Nåværende eier er Lars Gulden.
29. april presenterte vi gården Gulden som har vært fredet i 100 år med tekst over (på Facebook). Her kan du lese mer om fredningen og gårdens historie ført i pennen av eier Lars Anders Gulden.
FREDET HOVEDBYGNING, GULLEN (GULDEN), GRAN HADELAND.
Hovedbygningen på Gullen ble fredet i 1923, (tinglyst 11. august), som del av de første fredninger som ble gjort etter at -Lov um bygningsfreding- var blitt vedtatt 1920. Fredningen er gjort som et enkelt vedtak, uten særlig grunngiving. Men viktig grunn antas å være den lange svalgangen i en etasje, noe ut over det vanlige.
Kort litt gardshistorie. Garden er en del av det gamle kulturlandskapet på Hadeland. Den er første gang nevnt i Håkon Håkonsons saga, 1225. På jakt etter ribbungene, dro skip fra Toten til Tyri-vannet, kom kongen opp fra Hakedalen, og til Gullen til middag. Fra om lag 1600 kan brukere følges. Garden er ikke blitt delt som de fleste andre, og har med det i det vesentlige opprettholdt eget areal.
Litt bygningshistorie. Eldste del av bygningen er fra 1792, satt opp av Amund Larsen Gulden (1761-1840), og Anne Hansdtr. Molstad (1768-1803). Det er en vanlig midtkammersbygning, en bygningstype som ble svært vanlig på gardene på Hadeland fra siste halvdel av 1700-tallet og framover. Fra før, 1756, var alt en midtkammersbygning på garden, sist restaurert 1983.
I 1830-årene ble bygningen påbygd, med et sjølstendig tilbygg. I årene 1846 – 1848 ble gjort store forandringer. Bygningen fikk da liggende utvendig kledning, og en lang svalgang i en etasje, med dreide søyler. Den enkle tømmerbygningen ble da en flottere bygning. Med empire som nærmeste stilart. Det er denne bygningen som ble fredet i 1923.
Lars Amundsen Gulden (1793 –1852) og Margrete Thorsdtr. Hval (1796 -1873) sto for dette. Arbeidet ved Lars Andersen Snekker, og hans snekkerdrenger. Leide husrom og utførte snekkerarbeid. Hans etterslekt har senere deltatt i vedlikeholdsarbeid. Lars Amundsen drev også garden Hval. Her var mølle og sag i elva Vigga.. Kledningen kan være skåret her. Den ble skiftet i 2014, nordvegg bevart. Lars var driftig, han hadde store byggearbeider (låver, stabbur) på begge gardene.
Hvorfor svalgang ? Tanken kan være hentet fra enkelte gårdsbygninger i Kristiania omland, fra siste del av 1700-tallet. Sønnen til Lars, Amund (1823 – 1901) var evnerik og leselysten, og var mye i æKristiania som ung. I 1845 fotograferte han tømmerbygningen før den fikk kledning og svalgang.
Hvorfor store og påkostede hus ? Fra 1700–tallet, og utover 1800-tallet foregikk en stor befolkningsvekst. På garden og plasser her var mye folk (folketelling 1865, 65 personer). Dette ga grunnlag for stor aktivitet. Ved slutten av århundret var dette grunnlaget borte, (utvandring).
Vedlikehold av bygningen har over lange tider vært vanskelig og mangelfullt, og da bygningen ble fredet hadde den tydelige skader. Bilde 1922. Fredning medførte ikke særlige midler til vedlikehold. I 1927 og 1935 ble gjort en del vedlikeholds og restaureringsarbeider.
Først på 1950-tallet gjennomførte min far Amund Gulden (1910-1982) et større vedlikehold og restaureringsarbeid, med store arbeider på svalgangen.
I 2013 startet et stort restaureringsarbeid i samarbeid med Riksantikvar og fylkeskonservator. Det ble nå gjort et grunnleggende og solid arbeid, som gir grunnlag for å bevare bygningen for lang
tid. Arbeidet avsluttet i 2016. Tømrerarbeid; Øyvind Haugtvedt, Jul Tore Kittelsrud , Hans W. Høgnes, vinduer, Lars Stålegård, malermester Steinar Ellingsen.
Arbeidet ble tilført betydelige midler fra Riksantikvaren, gjennom opptrappingsplanen for vedlikehold av fredete bygg. Uten dette hadde det ikke vært mulig, og det er grunn til å takke for dette, men samtidig minne om at det er nødvendig at slike muligheter finnes. Dette koster, men er en nødvendig investering om en ønsker å ta vare på slik kulturarv, – og verdien øker i takt med framtida.
