Fredet hus og eiendom har sitt eget lovverk
Her i landet ble de første hus fredet i 1923, og fortsatt utgjør fredningene i 1920-årene en betydelig del av den totale fredningsmassen. Lovgrunnlaget den gang var «Lov um Bygningsfreding» av 1920. Denne ble supplert med «Lov om Fortidsminner» av 1951. Disse ble avløst av «Lov om kulturminner» av 1978.
Bygningsfredningsloven
Denne loven gjelder fortsatt for nærmere 1000 eiendommer fredet i tidsrommet 1923-1977. Loven er mindre omfattende enn Kulturminneloven, og derfor kan det være fordelaktig for fredninger før 1978 å legge denne loven til grunn i saksbehandling. Loven omfatter f.eks. ikke endringer som er kommet til etter fredningstidspunktet, og den omfatter heller ikke ovner og annet løsøre hvis dette ikke er nevnt spesielt.
Myndighetene hevder at disse fredningene skal behandles etter Kulturminneloven, men på initiativ fra foreningen FREDET uttalte Sivilombudsmannen 18/1-2018 at «Vedtak om fredning av bygninger etter bygningsfredningsloven gjelder fortsatt etter vedtakelsen av kulturminneloven.» Kulturminneloven dekker likevel et større antall hus og eiendommer.
Kulturminneloven skiller mellom ulike typer bygningsfredning
Automatisk fredning (§4) og vedtaksfredning (§15). Skillet går ved år 1649. Tidligere var år 1537 (reformasjonen) skillet mellom middelalder og nyere tid. Fra 2001 er grensen for automatisk fredning forskjøvet til og med 1649.
Automatisk fredning (§ 4)
Alle bygninger eldre enn år 1537 (middelalderbygninger) og samiske bygninger fra 1917 eller eldre er automatisk fredet. Fredningen omfatter eksteriør, interiør, veggfast inventar og en sikringssone på fem meter rundt bygningen.
Alle bygninger bygget i perioden 1537 til og med 1649 er fredet når de erklært automatisk fredet av Riksantikvaren. Fredningen omfatter eksteriør, interiør og veggfast inventar.
Vedtaksfredning (§ 15)
Bygninger og anlegg som er oppført etter år 1649, kan fredes ved eget vedtak. Fredningen omfatter eksteriør, interiør og veggfast inventar, dersom ikke annet er nevnt i vedtaket. Loven gir også anledning til å frede større løst inventar.
Områdefredning (§ 19)
Området rundt en fredet bygning kan fredes etter § 19 for å bevare virkningen av bygningen i landskapet. Det er da bygningen som er årsaken til fredningen og som derfor blir bestemmende for hva som kan skje innenfor fredningsområdet.
Bygninger i fredete kulturmiljøer (§ 20)
Bygninger fredet etter § 20 behandles etter egne vedtatte forskrifter som er utarbeidet for dette spesielle kulturmiljøet. Fredningen gjelder bare eksteriør.
Forskriftsfredning (§ 22a)
Bygninger i statens eie kan fredes ved forskrift etter § 22a. Det har i stedet vært en intensjon at bevaringsverdige bygninger i statlig eie skal behandles som om de var fredet. Disse bygningene kalles «administrativt fredet».
Midlertidig fredning (§ 22.4)
Vedtak om midlertidig fredning kan fattes dersom det er umiddelbar fare for at et kulturminne skal bli ødelagt. Midlertidig fredning gjøres i tilknytning til en av de paragrafene som er beskrevet ovenfor. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder. Midlertidig fredning skal følges opp av en permanent fredning, eller oppheves.
Tinglysing
Fredningsvedtak tinglyses som en heftelse på eiendommen. Denne heftelsen følger eiendommen ved salg. Det er Riksantikvaren som sørger for at fredningen blir tinglyst. Ved siste endring av kulturminneloven ble det bestemt at alle fredninger skulle tinglyses, også for middelalderbygningene som tidligere ikke har vært tinglyst som fredet.
Mer informasjon Du finner mer informasjon på Riksantikvarens hjemmeside: www.riksantikvaren.no. «Lov om kulturminner» finner du på www.lovdata.no. «Lov um Bygningsfredning» ligger dessverre ikke inne på Lovdata, men kan lastes ned som PDF-fil.