Hva kan du gjøre uten å søke?
Myndighetene definerer begrepet «vanlig vedlikehold» ganske snevert for på den måten å sikre kulturhistoriske verdier. Målet er å bevare alle deler av et hus mest mulig intakt. Løpende vedlikehold kan utføres uten myndighetenes innblanding.
Hovedprinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare gamle bygningsdeler og detaljene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Til vedlikeholdet skal du bruke de samme materialene som ble brukt opprinnelig, med opprinnelige teknikker og utførelse. I praksis innebære dette et betydelig merarbeid og svært ofte dyrere løsninger. Det krever også at du planlegger arbeidet i god tid, slik at du får tid til å bestille riktige materialer og få engasjert kvalifiserte håndverkere. Et jevnt vedlikehold er den beste form for vern, og er i det lange løp også den mest økonomiske.
Grensen mellom vedlikehold og inngrep kan være lett å overse. Hvis du for eksempel overflatebehandler et tømmerhus med en moderne beis, blir dette av myndighetene definert som et inngrep. Derimot må du kunne fortsette med samme behandling som huset har fått tidligere, selv om dette ikke er den opprinnelige overflatebehandlingen.
Hva må du søke om?
Ved større reparasjoner og endringer må det søkes om tillatelse. Etter Kulturminneloven (§ 15a) kan det «i særlige tilfeller» gis dispensasjon for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i fredete kulturminner. Det blir vanligvis gitt tillatelse til endringer som er små og nødvendige for at huset fortsatt skal kunne brukes. Det er vesentlig for et framtidig godt vern at bygningen har en funksjon som forsvarer kostbart vedlikehold. Funksjonskravet og framtidig bruk er derfor viktig når du diskuterer løsninger med myndighetene.
Før større utbedringsarbeider settes i gang bør du ta kontakt med myndighetene. Her har du krav på å få råd og veiledning, og få rede på hva du kan regne med å få godkjent. Hva som kan godkjennes må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vi erfarer at enkelte fylker viser smidighet i sin praktisering av lovverket, mens andre har en oppfatning av at færrest mulige endringer er best for kulturminnet (selv om huset da kan bli ubrukelig og kan forfalle).
Når det har vært foretatt endringer i nyere tid, kan det i noen få tilfeller være aktuelt å føre bygningen tilbake til et tidligere eller opprinnelig utseende. Dette er også en form for endring og må være godt dokumentert for å kunne bli godkjent.
Myndighetene er opptatt av at bygningsmessige inngrep utføres slik at de lar seg tilbakeføre. Det vil si at endringer og tilføyelser skal kunne fjernes uten at bygningen blir forringet. I praksis kan det bety at eventuell ny kledning av et rom legges utenpå den gamle og at nye skillevegger settes opp slik at de lett kan tas ned igjen uten å sette spor.
Eksempler på tiltak som krever tillatelse
Riksantikvaren har i sin veiledning eksempler på endringer som det må søkes om:
- Hel eller delvis utskifting av grunnmur, vegger, bjelkelag eller tak.
- Utskifting av utvendig veggkledning, taktekking, vinduer, dører, listverk og piper.
- Utskifting av veggfast inventar, som skap, senger, benker og ovner.
- Endring av malingtype, farge, fjerning av eldre fargelag, overmaling av dekor og liknende.
- Ombygging/modernisering av kjøkken og bad.
- Tilbakeføring av bygningen til tidligere dokumentert tilstand.
Når det gjelder automatisk fredete bygninger (middelalderbygninger og samiske bygninger eldre enn 100 år), vil også grunnen under bygningen og den lovfestede sikringssonen rundt bygningen inngå i fredningen. Det må derfor søkes om dispensasjon også for inngrep i grunnen.
Krav til håndverkere
Et godt resultat krever erfarne og dyktige håndverkere. Finn fram til håndverkere som har de nødvendige kunnskaper om tradisjonelle byggeteknikker og som helst har erfaring fra antikvarisk istandsetting. Hvis myndighetene innvilger dispensasjon fra fredningen etter § 15a, kan de kreve at man benytter håndverkere med antikvarfaglig kompetanse.
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven gjelder uavhengig av kulturminneloven eller bygningsfredningsloven, selv om bestemmelser gitt i medhold av disse lovene veier tyngre enn plan- og bygningslovens bestemmelser. Selv om du har fått dispensasjon etter fra kulturminneloven eller bygningsfredningsloven kan arbeidet være meldepliktig etter plan- og bygningsloven. Ta derfor også kontakt med kommunen dersom det skal gjøres bygningsmessige endringer.
Søknad om bygningsendring
Søknaden skal ledsages av beskrivelser som forklarer hva eieren har tenkt å gjøre, i form av fotografier, tegninger og beskrivelser. Ved en tilbakeføring av for eksempel en fasade er det ikke krav til byggemelding, men det kan være lurt å sende en melding som dokumenterer tidligere tilstand, som viser fasaden i dag og etter tilbakeføring.
Kilde: Riksantikvaren, heftet «Å eie et fredet hus».
Nyttige publikasjoner
Praktisk vern: Riksantikvarens informasjon om vern og vedlikehold av kulturminner. Veiledere og informasjonsark kan lastes ned fra www.riksantikvaren.no/veiledere/
Fortidsminneforeningen: har utgitt temahefter ”Gode råd” om – eldre hus, hus og stil, tak på eldre hus, yttervegger, gamle vinduer, mur og puss, gammelt listverk, farger og stil, gamle malingsteknikker, tapeter og gardiner. Heftene bestilles på www.fortidsminneforeningen.no/butikk_publikasjoner
Boka «Gamle trehus» av Hans-Olaf Aanensen, Tore Drange og Jon Brænne regnes som et uunnværlig for alle som arbeider med praktisk bygningsvern, og som ønsker å vite hvordan og hvorfor. Boken er utgitt på Universitetsforlaget.