Hentet fra www.nrk.no/trondelag: Espen SandmoJournalist

Publisert 5. okt. kl. 18:52 Oppdatert 5. okt. kl. 19:24 på nrk.no. Gjengitt med tillatelse av journalist Espen Sandmo på foreningen Fredet sider:

Hans Roger eier freda bygg, men får lite støtte til å holde det ved like

Mange nordmenn eier gamle ærverdige bygg som er freda. Men tilskuddene fra staten til restaurering og vedlikehold gjør det vanskelig å holde alt ved like.

I 100 år har staten freda norske bygg.

Fra gamle herre- og embetsmannsgårder, til mer moderne kulturminner fra vår egen tid.

Men foreningen Fredet er bekymret fordi de økonomiske midlene Riksantikvaren får fra Klima- og miljødepartementet ikke er store nok.

– I realiteten er det blitt mindre penger til vedlikehold og restaurering av de gamle bygningene de siste årene. Det er synd, for det er jo en glede og en ære å eie et slikt bygg som Norge mener er verdt å ta vare på for ettertida, sier Hans Roger Selnes, leder i foreningen Fredet.

3000 freda bygg

I dag er rundt 3000 bygg i private eie freda i Norge, og riksantikvar Hanna Geiran roser alle som eier disse rundt om i landet. Men hun innrømmer at den økonomiske støtten de får, ikke er blitt noe større de senere årene.

– Den er på 150 millioner kroner som vi får gjennom statsbudsjettet. Der har den ligget de siste årene, mens vi samtidig har hatt en betydelig lønns- og prisstigning, sier hun til NRK.

Lite å hente hos regjeringen

Men hos Klima- og miljødepartementet er det ikke håp om mer økonomisk støtte.

– Med de stramme budsjettrammene regjeringen har jobbet innenfor de siste årene, er det ikke funnet rom for å styrke denne posten. Men vi arbeider kontinuerlig med å sikre gode rammevilkår for eiere av kulturminner.

– Private eiere av kulturminner og kulturmiljøer gjør en stor innsats for å bevare en viktig del av landets kulturarv, skriver statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet i en e-post til NRK.

For det koster mye mer å vedlikeholde et verna hus, enn en mer vanlig bygning. Alt arbeid skal skje i dialog med vernemyndighetene, og skal utføres i takt med den tiden bygningen er fra.

– Hegge gård er fra 1750-tallet, og da skal materialvalg og håndverk foregå på en helt annen måte enn hvis du skulle pusset opp et moderne hus. Arbeidet må være riktig antikvarisk utført, sier eieren av gården på Steinkjer, Sjur Agdestein.

15 år med oppussing

I 15 år har han og familien bygd opp igjen den gamle foged- og embetsmannsgården i bakken ovenfor Steinkjer sentrum. En møysommelig og kostbar jobb.

– Vi får dekket omtrent 25 prosent av utgiftene gjennom statlige tilskudd, så det er da noe. Det er stas å bo her, men vi skulle gjerne sett at støtten var større, sier Agdestein.

Når pengene mangler, forfaller mange av de freda bygningene. Mange havner i en så dårlig forfatning at de må rives. Det er synd, mener de som er glade i de gamle husene sine.

– Jeg har eid Fogedgården i Namsos i over 20 år. Det eneste trehuset i sentrum som berget da tyskerne bombet byen 20. april 1940. Så det er en historisk bygning, som veldig mange i byen setter pris på, sier Hans Roger Selnes.

– Men gleden ved å eie et sånt hus forsvinner litt i de problemene og utfordringene som er knyttet til at de er blitt verna, innrømmer lederen av foreningen Fredet.

(Takk til NRK for lov til å dele dette til foreningen Fredet!)