Pål Sagen og Hans Roger Selnes deltok på høring i Stortinget 23. oktober. De presenterte hva foreningen mener og håper for framtiden. Høringen var i familie og kulturkomiteen. De brukte sine 3 minutter og dvelte ved skatteinsetiver og momskomensasjon. Videre poengterte de problemet omkring forsikring. Pål og Hans Roger traff også Knut Aall som var der i samme ærend, bare for en annen organisasjon. Fredet er synlige og deltar der det synes best !
Tekst fra foreningen Fredet, høringsinnspill:
Foreningen Fredet et talerør for de vel 3000 fredede bygninger i privat eie. Betydelige kutt i de statlige rammene de siste årene, har medført et vedlikeholdsetterslep på fredede nasjonale kulturminner til tross for flere stortingsvedtak om det motsatte. Paradoks at ikke fredede kulturminner får økt ramme hvert år, mens nasjonale kulturminner med den høyeste vernestatus prioriteres ned.
Eierne av FRIP (bygninger i privat eie FRIP) er stolte og beæret over å inneha dette ansvaret det er å ivareta den heftelse som påhviler oss mht å holde våre bygninger vedlike. Pr i dag er det et misforhold mellom de plikter som påhviler oss, og de forpliktelser og bidrag fra statens side. Staten griper inn i privat eiendomsrett og pålegger eiere sterkt fordyrende istanssettingtilktak uten å bidra/kompensere økonomisk.
Post 71 er i år foreslått m 152 mill, hvorav anslagsvis ca. 20 -25 mill går til offentlige stiftelser og museer. Bare de private eierne betaler moms, dvs 25 % av 130 mill gir et proveny på ca. 30 mill i momskompensasjon i 2024.
En fredning er ikke noe frivillig. Dette er heftelse på våre bygninger til evig tid. Dette medfører at vi får utgifter langt utover det som er normalt ved likehold og renovering, grunnet antikvariske merkostnader. Når staten freder eiendommen, får den en tinglyst heftelse med krav om antikvarisk utførelse av alle tiltak. En eier kan søke om refusjon av inntil 50 % av de antikvariske merkostnader. Søknadsprosessen er omfattende og komplisert. Pålegg om materialvalg, teknikk og fagfolk gjør at renovering og vedlikehold blir svært dyrt. Alle kostnader må betales av eierne, før tilskudd utbetales.
En stor bekymring og flaskehals, er dessuten det faktum at svært mange eiere har vanskeligheter med å forsikre sine eiendommer. Mange eiendommer er i dag ikke forsikret, da man ikke ser seg råd, eller blir nektet forsikring av mange
forsikringsselskaper.
Som eier av et fredet kulturminne forventer man å ha staten er med på laget, og ikke bli overlatt til seg selv, med det økonomiske ansvaret for å ta vare på nasjonale kulturminner som staten har fredet. Staten gir en støtte via kap. 1429 post 71, men tar tilbake 25 % i form av moms på alt vedlikehold og istandsetting av FRIP.
Både Danmark og Sverige har skatte- og avgifts insentiver.
Det er et paradoks at rike Norge i 2023 har lavere ambisjoner for å ta vare på
bygningsarven enn fattige Norge for 100 år siden. Den historiske arven er ikke mindreviktig nå, enn da de første fredningene kom i 1923.
For å hindre at et stort antall FRIP forfaller og går tapt, må det enstemmige
stortingsvedtaket fra juni 2020 om skatte- og avgifts insentiver iverksettes, i første omgang med momskompensasjon. Antikvariske merkostnader ved oppussing og vedlikehold må i større grad kompenseres. Post 71 må styrkes, og lekkasjene til offentlige stiftelser og museer må stoppes.
Håpet er og var at 100-års jubileumsåret 2023 er det året da vi sammen ville redde våre viktigste nasjonale kulturminner fra ytterligere forfall
